Nattevakt
Tatt av vinden
Bjørn Larsen
Sun 16 Sep 2018 11:57
Jeg ser opp på stjernene, særlig mot øst og nord er himmelen klar. Men fortrsatt er stjernehimmelen her nede, på omkring 15 S, litt fremmed for meg. Likevel, hver gang været er fredelig, og jeg kikker opp, kanskje legger meg på ryggen for å nyte synet bedre, tenker jeg på Dag Hammarskjølds uttrykk om mennesket: "Et støvgrann som glimter". Selv om en kan undres på hvor mye vi glimter av og til, representerer uttrykket et perspektiv vi må forsøke å holde fast på. Riktignok er vi små i universet, knapt et støvgrann en gsng, og det perspektivet er lett å innta når en ligger og ser opp mot stjernene. Men så kommer den milde vinden, båtens bevegelser, og så er her og nå viktig. Vi har denne lille prikken av en beboelig jord, og vi har bare den og hverandre, og det er degt viktigste av alt. For oss mennesker er det det viktigste. Det kosmiske perspektivet er spennende, men om det ikke fører til en ydmykhet som forteller oss betydningen av å ta vare på planeten og hverandre, er den kosmiske innsikten bortkastet. Vi må forsøke å glimte litt i alle fall.
Jeg slår på radaren. Ikke et lysblipp. Det er ganske ensomt her ute, mellom Selskapsøyene og Cook Islands og Tonga. Jeg venter ikke å se skipstrafikk, kanskje vi ikke ser et skip på på hele den uka overfarten tar, uten at det vil forbause meg lenger. Jeg ser på radaren etter regnbyger. For en stund siden passerte en byge på babord, men den har nå kommet langt foran, og har kanskje gått i oppløsning. Nå er radarskjermen helt svart, og jeg bestemmer meg for å gå inn og skrive litt. Snart er vakta mi slutt, og jeg får fire timer søvn før neste vakt, men da lysner det av dag.
----------
radio email processed by SailMail
for information see: http://www.sailmail.com