Cuxhaven, mandag kveld, mental forberedelse for Tyskebukta og så langt vi orker i ett strekk. Vi skal opp kl 06 for å rekke tidevannet, medstrøms. Kanskje Den Helder, eller mest sannsynlig Bresken (i Belgia).

Sommeren kom på vei til Kiel, vi skreller av oss alle varme lag, livet om bord blir langt lettere og lystigere. I kveld legger våre nærmeste naboer fra Holtenau i Kiel til brygga rett ved vår side. På seiler-restauranten i havna møter vi også våre tyske “guider” på Kielkanalen. De fikk oss inn i riktig sluse i Kiel når den gamle slusa var “out of order”. For her var det ingen tysk perfeksjonisme som rådet, så etter halvannen times venting utenfor slusa var det noen vennlige tyske seilere som veiledet oss.

Vi hadde stort sett følge gjennom kanalen og fikk litt inside guiding underveis.

Gjennomfarten gjennom Kielkanalen er en tur gjennom skogkledd idyllisk landskap med fine gang- og sykkelveier på begge sider, ca 100 km til Brunsbyttel der vi sluses ut på Elben. Vi hadde flaks i denne enden og fikk kjøre rett inn i slusa. Og med en medstrøm på nesten 4 knop så var vi i Cuxhaven etter snaut 2 timer (marsfart over 10 knop).

 

Cuxhaven er kulturelt preget av å ligge i utkanten av Tyskland. Den største attraksjonen sett fra vårt ståsted er den flotte strandlinja og promenaden. Et utall små strandhytter som man kan krype inn i i ly fra vind og ev sol. Vi leide deilige store bysykler som øker radiusen betraktelig. Og vi vandret ut på tørrfald ved lavvann flere hundre meter, ganske merkelig følelse, der tankerne passerer like utfor.