Atlanterhavet

Distanse
siste døgn: 154 nm Distanse
siden start: 1905 nm Distanse
til St. Lucia: 852 nm Snittfart
siste døgn: 6,4 knop. Snittfart
siden start: 4,96 knop Vind
siste døgn: 8-15 knop NW Bølger
siste døgn: 1,5m- 3m. Kurs
kl.12.00: 290o Middag:
Biff med provance poteter og soppsaus. Servert med to flasker
rødvin. Nok
et deilig døgn på sjøen er forbi. I går feiret vi at det kun var igjen 1000 nm
til St. Lucia. Det ble markert med sjampanje på dagen, og deilig biff middag på
kvelden. Biffen var utrolig deilig og mør, og servert med rødvin, ble dette et
skikkelig herremåltid. Men selv et herremåltid kan bli grisete i gyngende båt.
Espen hadde akkurat fått satt seg da Erlings rødvinsglass kom deisende ned i
tallerkenen hans og forvandlet soppsausen til rødvinssaus. Så klart havnet en
del av denne blandingen også i fanget hans. Etter å ha smakt på maten, som nå
smakte som en god Spansk rødvin, ble også Espen servert vin i glasset. Det gikk
akkurat en bølge før samme leksa skjedde igjen. Rødvin i maten og ”rødvinssaus”
i fanget. Det ble etter hvert ganske mye saus på tallerkenen, så hver gang det
kom en bølge, måtte både denne og rødvinsglasset gyrostabiliseres. Det blir
vanskelig i lengden samtidig som man spiser, så det endte med et rødvinsglass
nummer tre i fanget for Espen. Nå ønsker Espen seg ny shorts til jul.
Gode
og mette gikk vi løs på nattevaktene. Vi hadde ganske god vind hele natten, og
vi fikk unnagjort mange nautiske mil. Midt på natten var Tor langt borte i sine
egne tanker da plutselig noe traff han med et høyt klask i brystet. En noe
forskremt Tor spratt opp og som et lyn. I cockpiten lå det en svær flyvefisk og
sprellet febrilsk. Der fikk den ligge til den ga seg med sprellingen. Deretter
gikk Tor frem med en papptallerken og vippet den døde fisken bord. En temmelig
traumatisk opplevelse som endte med at Tor ble sittende under sprayhooden resten
av vakten i frykt av å bli truffet av enda en flyvefisk. Ellers
går dagene som vanlig. Espen knuste Nikolai i sjakk, Stieg Larsson bøker går ned
på høykant, og selv Pedersen brødrene blir brunere for hver dag som går. Vi
trives. Hilsen
Seafarer |