Dette en et rally. Ikke et race.

Det er alle enige om.

Men når startbåten er på plass og nedtellingen begynner, sirkler de fleste båtene rundt startlinjen som bier rundt syltetøykrukken.

Det ropes 10minutter igjen,5 minutter, ett minutt, 30 sekunder, osv.

Waypoint for starten er satt, seil forberedes og sjekkes, man posisjonerer seg, skuler over til nabobåten, planlegger vikeplikt og alle er klare ombord for sine oppgaver.

Seilene er oppe, farten øker vi nærmer oss startlinjen og der.... Der går starskuddet.

Jaaaa, god start på oss.

Å nei, jammen en som tjustartet. Og det når man skal seile over 850nm.

Han snur litt beskjemmet og starter igjen.

Vi ligger godt an, kommer avgårde som båt 4 av 40. Ikke dårlig.

Vinden er bra, 6-7m/s, vi gjør god fart.

Etter et par timer har feltet spredd seg godt ut og vinden dropper og dreier litt mer bakfra.

Vi klargjør genaker og planlegger alt til minste detalj.

All informsjon som Maren og Karl-Otto har “lagt igjen” ombord gjennomgås.

Så er det opp med genaker.

For et syn – vakker er den.

Perlekjedet, eller rullesystemet for genakeren som Maren og Karl Otto fikset, fungerer fint.

Vi suser avgårde i 8 knop. Maren og Karl Otto hadde vært stolte av oss.

En hval følger 2 av båtene, fortelles det på VHF`en.

Skulle gjerne ha sett den, men vi er for langt unna.

Før vi dro fra ankerplassen vår hadde vi derimot besøk av store stimer med Stingray.

8-10 i flokk kom de, tok en sving opp til overflaten og vinket med “vingene”. Et flott syn og et verdig farvel fra paradisøyene Las Perlas.